Stadig flere opplever å bli utsatt for hatefulle ytringer, sjikane og trusler, særlig gjennom sosiale medier. Men hvor mye må man tåle?
Journalist og forfatter Olav Østrem og stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre. Foto: Tom Henning Bratli og Mona Hauglid.
Netthets kan føre til at mange kvier seg for å ytre seg eller
engasjere seg i samfunnsdebatten.
Det kan være en trussel mot demokratiet vårt. Men hvor går grensen for hva som er tillatt innenfor lovens rammer? Hva er ulovlig å skrive i kommentarfeltene, og hvor mye skal til for at man kan bli dømt i retten for det man skriver på Facebook eller andre sosiale medier? Straffelovens § 185 setter grenser for hatefulle ytringer rettet mot enkeltpersoner og i 2020 gikk tre saker som omhandlet hatprat helt opp til høyesterett.
Til å diskutere hvor grensene går og hva man kan gjøre om man blir utsatt for trusler eller hatefulle ytringer, inviterte vi jurist, journalist og forfatter Olav Østrem som har skrevet boka «Hatefulle ytringer. Lov og rett i krenkingens tid» og stortingsrepresentant
Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre) som selv har følt hatefulle ytringer på kroppen. Samtaleleder er journalist og tidligere NRK-redaktør Steinar Nielsen.
Arrangementet er støttet av Fritt Ord.
Arr.: Arendal voksenopplæring og Arendal bibliotek.